Jeg er et ekstremt b-mennekse. Jeg rett og slett elsker å sove. Jeg vil påstå at noe av det beste som finnes er å ligge i senga si når man er trøtt og la være å stå opp. Det gjorde jeg idag og det var fanastisk! Det har seg nemlig slik at det ikke finnes spor av selvdisiplin i min kropp før rundt 11-12 tiden. Dersom jeg har bestemt meg for å stå opp før den tid uten at jeg egentlig må (må vil si jobb, forelesning eller en avtale. Ingenting annet er må. Jeg må foreksempel ikke lese til eksamen før kl 12 om dagen, jeg bør, men jeg må ikke) er det kun en oppskrift som fungerer og det er som følgende:
Mamma må ringe meg. Deretter må hun snakke om løst og fast i et par minutter, så jeg sakte men sikkert begynner å våkne og dermed også begynner å huske at det er jeg som har bedt henne om å vekke meg. Deretter må hun be meg om å gå ut av sengen, inn på badet og skru på krana. Det har seg nemlig slik at jeg lyver om morgenen. Jeg gjør alt som står i min makt for å slippe å stå opp. Derfor kan ikke mamma bare spørre om jeg er våken eller har stått opp, for da svarer jeg ja, legger på telefonen og tenker "nå lurte jeg mamma godt nå" og fortsetter å sove. Derfor må mamma høre at vannet på krana er skrudd på så hun har bevis på at jeg faktisk har stått opp og ikke bare ligger i senga og lyver. Imorgen bør jeg stå opp tidlig for å skrive på oppgaven min, jeg må ikke, derfor må mamma ringe meg imorgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar