Av og til er jeg fryktelig misunnelig på Tornerose. Hun fikk sove uforstyrret i 100 år, for så å bli vekket av en vakker prins som ville gifte seg med henne. Drømmescenario spør du meg! I dag (og i går, og dagen før, og dagen før den igjen) skulle jeg ønske jeg var Tornerose. Jeg har null hukommelse av at vekkerklokka har ringt og når jeg endelig våkner har jeg mest lyst å sove enda mer. Noe sier meg at det hadde hjulpet på ståoppviljen om det stod en vakker prins og så på meg når jeg våknet. Selv om jeg strengt tatt sikkert hadde hylt og slått han ned og trodd han var en gal mann på rommet mitt..
Jeg liker særlig godt denne versjonen av prinsen i Tornerose..
Jeg trodde forresten av prinsen i Tornerose het Prins Derinn. Man synger jo det i sangen.. Så kom den vakre Prins Derinn, Prins Derinn, Prins Derinn. Han heter visst Phillip..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar