Hamkam

For de som bryr seg om Hamkam eller bare vil lese et stykke godt skrevet tekst. 

Hamar Dagblad

(Skrevet av min kjære bror Stian B. Kilde Aarebrot)

Nå er det snart slutt

Nå er det ikke mange dagene igjen i Albir. I dag har vi vært i kirka og kløna litt med kollekten (var ikke helt vant til rutinene her). Vi har resten av ettermiddagen og kvelden fri, men det regner, så vi vet ikke helt hva vi skal ta oss til..

Forrige mandag fant vi endelig noe ordentlig spansk! Albir er ganske så preget av turisme og det at det bor veldig mange fra både Norge, England og Nederland her. Derfor dro vi til Altea som vi hadde hørt hadde beholdt mer av det spanske. Det stemte godt! Det var veldig fint med trange, smale, brosteinsgater, små koselige butikker og hyggelige restauranter med tapas. Der trivdes vi! 

I går var det sponsorløp. Det vil si at man spør folk om de vil sponse hvis man løper så og så langt eller så og så fort. Jeg og Gunhild besteg et lite fjell, Sierra Helado (isfjellet - forøvrig uten is) og fikk inn litt penger og samtidig en veldig fin tur! I tillegg hadde barna funnet alternative måter å samle inn penger på, som å selge saft, ha sminkebod og tatoveringsbod. God stemning!

Vakre Altea

Med god tapas

Klare for fjellbestigning.

Etter et glass med den deiligste saften i hele Albir selvsagt.

Fin utsikt fra toppen.

Viktig å få fikset litt på sminken etter en fjelltur - med hjelp av dagens make-up stylist Jenny!

Uten for minnekirken, hvor gudstjenestene er. 

Anniken er jovial

Etter litt over en uke på kirka kan jeg si følgende: på kirka er det jovialt! Er blitt ganske så god på smalltalk med de over både 60 og 70 for å si det sånn! De er veldig koselige og pratsomme. Dessuten har jeg etter 24 år endelig funnet en ballsport jeg er god i, nemlig boccia! Her nede er det boccia turnering to ganger i uka. Og det er ikke noe tull. Det er ordentlige baner og man har til og med en egen måler på hver bane. Han drar frem målbåndet hvis man ikke klarer å avgjøre hvilken kule som ligger nærmest grisen. Om noen ikke er så drevne i bocciaregler så er altså grisen den lille kula. Jeg var faktisk så god på touch, som er å treffe grisen, at jeg kom på andre plass og fikk vin. Jeg vurderer derfor å bli pensjonist og bli bocciaproff.

Dagene her nede går med til å gjøre mye praktisk på kirkesenteret som å vaske, rydde, selge og steke vafler, selge lodd (loddsalg med premier er veldig populært hos den eldre garde) og andre ting som må ordnes når det er arrangement på kirkesenteret og det å bare være der og snakke med alle som kommer innom. I dag har vi vært på et behandlingshjem og sunget litt og jeg har lest dikt. Vi har også vært på litt forskjellige sykebesøk sammen med diakonen. Det er mange nordmenn som blir gamle i spania.

Når det gjelder disse vaflene kan jeg fortelle at de som de lager her i Albir er blitt kåret til 2. best i sjømannskirkens konkurranse. Det er derfor litt vanskelig å motstå den daglige vaffelen. Men mammas er faktisk bedre. 

Vi har ikke hatt så mange fridager, men når vi hadde en hel dag dro vi til Alicante, som ligger et stykke unna. Vi tok tidenes tregeste tog og brukte omtrent halve dagen på bare reisa, men vi fikk da sett litt mer av området. Imorgen har vi fri igjen (mandagene er fridag for prester og diakoner) og da blir det litt strandliv på dagen og utflukt på kvelden til en liten by som heter Altea som ligger like i nærheten. Den skal være veldig koselig med gammel bebyggelse og trange gater. Blir deilig med en hel dag fri!

Meg og utsikten

Gunhild og blomstene 

God idè: Is med baileys

To av tre dårlige mini-golfspillere

På vei til Alicante på snegletoget

Cappuccino

Cortado

Seriøs bocciaspiller

Måler og skriver

Rødvin på takterrassen 

Hola

Da er jeg på plass i Albir! Kunne fort gjort mista flyet og gått glipp av hele greia. Jeg våknet nemlig av at telefonen ringte fredag morgen, dvs kl halv fem, da stod Gunhild utenfor i taxi! Da var det bare å hive på seg klærne, lukke kofferten og springe ned. Men siden jeg er frk. beregne-ekstra-tid-på-alt, hadde jeg selvfølgelig beregnet god tid til å komme oss til toget og kjøpe billetter,så dette gikk veldig fint! 

Her i Albir er det akkurat som jeg håpet! Passelig varmt, hyggelige folk og vakre omgivelser. Hotellet vi bor på er ikke dumt det heller. Vi har en veldig fin liten leilighet med egen takterrasse. I tillegg er det felles terrasse med svømmebasseng! 

Leiligheten

Takterrassen vår (fra den ene siden)

Og fra den andre

Utsikten

Nå skal jeg ut og slikke litt sol! Adios

Syk

Jeg er syk. Det er kjedelig. Dessuten har jeg egentlig masse å gjøre, så det passer dårlig. I tillegg reiser jeg til spania på fredag, så jeg må jo bare bli frisk med en gang. Det som er så dumt med å være syk, i alle fall sånn syk som jeg er nå, er at man ikke orker å sitte lenge å se på pcen. Hva skal jeg gjøre da? Jeg har sterke tvil om at det er noe interessant på tv i alle fall. Dessuten orker man heller ikke det så lenge. Åååå for et dumt tidspunkt å bli syk på!

This is it.

Han er tidenes entertainer. 

Angela

Det går mye i tanker rundt masteroppgaven min om dagen. Temaet er tweens (barn i alderen 10-13). Dette får meg til å mimre om når jeg var en tween, selv om det ikke var noe som het det den gangen. Jeg elsket Angela, eller my so called life, som serien egentlig het. Og jeg var kjempeforelska i Jared Leto (det skal utales som om det var et helt vanlig norsk navn) og hadde plakater av han på skilleveggen på skolen. Sukk.