Skolebesøk

De to siste dagene har vi vært på besøk på to ulike skoler. Den første skolen var en slags grunnskole, men det er å ta i ganske godt, for det er langt igjen før de faktisk kan det elementære. Men de lærer da i det minste noe. De som går på skolen er fattige barn som ikke har råd til å gå på public schools. Her får de gå gratis og lærerene har virkelig hjerte for barna. Vi ble ønsket veldig varmt velkommen og fikk blomsterkranser og telefonbok... De danset og sang og ramset opp det de hadde lært. Skolen vi har vært på i dag drives direkte av organisasjonen Marit jobber for her nede. For å gå på skolen må de være ferdig med en form for grunnskole. Her får de lære søm, sveising, ulik snekring og jentene blir jordmordsassistenter. Det blir noen ganger lange dager og jeg er ganske sliten akkurat nå. Men det satser jeg på blir bedre med en god natts søvn, noe jeg ikke fikk i natt.. Det er mye lyder her til tider. 

Vi må presentere oss hvor enn vi går..

Stolte gutter med søte barnekjoler.

De eldste jentene på grunnskolen.

Og for de som lurer på hvordan jeg ser ut i Shalwa Kameez..

Har planer om å anskaffe noen i andre mønstre, dvs helst uten så mye mønstre, for ja, jeg føler meg litt som et blomsterbed.. De kan nemlig være riktig så fine når stoffene er fine!

De første dagene i Pakistan

Jeg er så full av inntrykk at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne.. Luktene er annerledes, lydene er annerledes og smakene er annerledes. Hvor enn jeg snur meg får jeg lyst til å ta bilder fordi alt er så ulikt hjemme. Selv om alt er ulikt føler jeg meg ikke så fremmed som jeg kanskje hadde trodd jeg skulle gjøre. Så langt har vi blitt tatt veldig godt i mot av alle vi møter. 

Som sagt er det vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, men jeg kan jo starte med bostedet. Vi bor altså hos Marit som jobber som misjonær her nede. Hennes oppgaver er mange har vi skjønt! Hun driver mye med ulikt helsearbeid og underviser blant annet på en jordmorskole. Hjemme hos Marit er det overraskende stort, to etasjer, og vi har eget gjesterom. Det er en herlig blanding av norsk og pakistansk. Og generelt er det veldig misjonærisk. Med andre ord er det mye utsmykning i form av bibelvers, både på norsk, urdu, svensk og engelsk og mye jesusbilder og andre bibelmotiver. Akkurat sånn er misjonærhjem skal være. Også er det vannklosett og dusj her, det er ganske alright i grunn.. Det er også er veldig søt hund her, Lady. Hun er særdeles selskapssyk og kommer gjerne byksende inn på rommet vårt om morgenen, Jeg setter veldig pris på lyden av hundelabber mot flisene. Da føler jeg meg hjemme!

Dagen i dag har vært lærerik! Vi har besøk det de kaller brick fields, det vil si der man lager bricks, altså murstein. De som jobber der er slaver. De har så stort lån til eieren at de aldri kan klare å betale det tilbake og må derfor jobbe med å lage bricks hele livet. Det gjorde inntrykk å se de små barna som vokser opp der. De jobber riktignok ikke, men er med foreldrene ut på markene. Noen få går på skole. Når barna blir store nok jobber også de. Det er tungt arbeid, og ikke godt betalt. De får mellom 2-5 dollar for 1000 bricks, noe som vil ta to stk ca 1 1/1 dag å lage. To av de som viste oss områdene hadde selv jobbet der og var heldige som hadde kommet seg ut av det. De gjør det de kan for å hjelpe nå. Regjeringen bryr seg ikke om det fordi de som jobber der ikke har noe personnummer, og kan derfor ikke stemme og har med andre ord ingen innvirkning når det valg. De er derfor ikke av interesse for politikerne. Det er triste skjebner med andre ord.. Som dere skjønner blir det voldsomme inntrykk og det er i grunn vanskelig å sette ord på det.

Fremmover kommer vi først til å være i Lahore før vi skal reise en del rundt i landet for å se ulikt arbeid. Vi skal både nord og sør, henholdsvis til Abbotabad og Islamabad i Nord og til Karachi i sør. Spennende! Jeg vet noen er veldig spente på å se meg i shalwa kameez, men jeg har faktisk ikke tatt noen bilder av meg selv enda, det er så mye spennende å ta bilde av at jeg glemmer å ta bilder hvor jeg er med. Men jeg lover at det skal komme!

Her er bilder fra The Brick Field:

Alle er med. Fra gammel til ung. 

Her prøver Gunhild seg på mursteinslaging. 

Disse guttene syntes det var veldig gøy å få se bilder av seg selv på kameraet.

Han her likte rett og slett å pose og fortalte de andre hvordan han stod på bildet etterpå. Ungene var veldig kontaktsøkende og jeg fikk vondt langt inn i hjerterota når jeg tenkte på hvordan livet deres er og kommer til å bli. Det som imponerte meg stort var humøret til både barna og de voksne. På tross av hvordan de har det var de i godt humør. 

På vei tilbake dro vi innom en skole i landsbyen. Her synger de om en elefant. 

Litt bilder fra hjemmet også, så ser dere hvordan vi bor:

Marit skal fikse litt på Shalwa kameezene våre

Vårt fine rom. 

Stue/spisestue

Lady, min kjære venn

I'm leaving on a jet plane

Da drar jeg snart til Pakistan. Nærmere bestemt kl 16.45 i morgen, lørdag. Flyreisen tar intet mindre enn 23 timer (inkludert venting), så det blir stas! Nå er alt pakket og klart, sånn ca i alle fall.

I og med at vi skal gå i salwaar kameez, (som forøvrig ser slik ut, bare at våre har lenger armer)

er det ikke så mye tøy som trenges. Det gjorde at pakkingen gikk veldig fort: Litt singletter til å ha under salwaaren eller kameezen, vet ikke hva som er bukse og hva som er overdel, cardigans til å ha over om kvelden (det er nemlig ganske kaldt om kveldene), litt undertøy, noen sandaler og vips så var alt tøyet pakket. Gunhild sa at hun skulle ha med noe pent tøy hvis vi ble invitert et sted eller noe. Dette syntes jeg var en lur ide, og tenkte jeg skulle gjøre det samme. Da fant jeg ut følgende om mine kjoler/skjørt. De er nemlig enten

1. Korte (dvs over knærne), jeg heller nemlig til å se ut som en dverg dersom skjørt/kjoler er nedenfor knærne med mindre jeg har veldig høye hæler

2. Utringet

3. Gjennomsiktige

eller 

4. Alle ovenfor.

Med andre ord ikke særlig egnet i et muslimsk land.. Endte opp med å ta den kjolen som var lengst, uten utringing, men som er litt gjennomsiktig siden den er hvit og har tights til å ha under. Puh!

Siden jeg ikke bruker så mye plass i kofferten til klær har jeg tatt med en del annet rask:

Litt garn, jeg skal nemlig lære meg å hekle når jeg er der, masse bøker, ymse toalettsaker, notatbok, kamera, ipod, ymse kabler og halve apotektet som mamma har kjøpt til meg. Tror jeg skal klare meg en stund nå!

I og med at jeg skal være borte i 4 uker fra alt her hjemme i Norge, prøvde jeg å finne ut hva jeg hadde mest lyst på i kveld. Kom strengt tatt ikke på noe som helst. Så jeg endte opp med litt sjokolade og potetgull og dipp. Det er jo uansett ikke dumt. Spesielt ikke sammen med en episode av sex og singelliv.

Jeg gjorde forresten kanskje tidenes minst gjennomtenkte middagsvalg i dag når jeg foreslo for Iselin at vi kunne spise indisk.. Jaja, det er jo godt..

Vet ikke helt hvor mye tilgang jeg har til nett der nede, men satser på å få oppdatert bloggen innimellom. Jeg tar forøvrig gjerne i mot livstegn fra dere her hjemme i form av mail, meldinger og facebook. Ellers kan jeg berette at det er mellom 22-26 grader i Lahore om dagen. Gleder meg frytkelig til å kunne vifte med tærne i sandaler og slippe de tunge vinterstøvlene!

So long, godt folk!

mf-bloggen

Hvis noen vil lese min fine mf-blogg er adressen www.mf.no/blog/anniken/

De siste dager

Jeg er dårlig på å oppdatere bloggen om dagen. Det er delevis fordi jeg også blogger på mf.no og delevis fordi jeg er lat. 

Derfor kommer et utdrag av de siste dagene i bilder nå.

Vi har hatt diakonisamling. Jeg og disse flotte frøknene stod for matlagingen.

Jeg har vært på releasekonsert med Simon says no! Min brors band. De var flinke. Even er kjempeflink til å spille trommer og jeg er stolt søster. (Og det er ikke jeg som har tatt dette kule bildet, det har Anne Sandøy gjort. Hun vet jeg ikke hvem er.)

Vi var publikum på Grosvold.

På Grosvold var Delillos og Åshild fikk Lars Lillo Stenberg til posere pent og pyntelig for kameraet. 

Jeg og Pia menget oss med kjendisene (og 2500 andre ukjente) på visningen til Moods of Norway. Det var veldig gøy. Etterpå stod jeg i jakkekø i en time. Det var ikke gøy. (Jeg har heller ikke tatt dette bildet, det har Silje Pedersen gjort).

Ellers kan jeg berette at jeg har spist middag med min kjære bror som jeg ikke fått sett på leeenge (fordi han er nå san fran og besøker eldste bror og kommer ikke tilbake før jeg drar til Pakistan)

Jeg har vært på karneval på sub med de søte små barna som jeg har barneklubb med en gang i måneden. Det er virkelig ikke mye som er søtere her i verden enn utkledde barn!

Jeg har også vært et ganske høyt antall ganger på tullins og drukket øl i godt selskap.

Sånn det tror jeg var sånn ca det som har skjedd i det siste.. Sånn ca..

I feel funny...

London

Jeg og mamma dro til London for å feire mammas 60-årsdag.

Og vi drakk te fra fine kopper. God te!

 

Og vi så alt så måtte ses.

For eksempel Big Ben

Houses of Parliament

Buckingham Palace

Og det blåste. Masse.

Og mamma ville alltid at jeg skulle ta frem kartet. Jeg ville helst prøve meg litt frem først. 

Og jeg dro med mamma til Øst-London for å dra på Absolute Vintage og Beyond retro.

Mamma var av en eller annen grunn mest opptatt av pipene..

Og vi kjørte taxi og fant ut at det ikke var raskere enn "the tube".

Og vi så Shakespeare's Globe

Og sist, men ikke minst, så vi Chicago. Da fikk jeg tårer i øynene og frysninger. 

Og finere og mer gæren 60-åring skal du lete lenge etter!

Mf-blogg

Hvis noen vil lese om mine tanker om en datingtjeneste på mf, ta en titt her