I Pakistan der kan alt gå an (der er de like tøyeste og rare alle mann)

Med fare for å høre rasistisk ut må jeg innrømme at denne bakvendtlandsangen har dukket opp flere ganger i løpet oppholdet her i Pakistan. Det er så mye som er snudd på hodet og de får ofte 5 og 2 til å bli ni. Det er litt mangel på logikk og fornuft her nemlig. La meg skildre litt fra de siste dagene for å gi et inntrykk av hvordan ting kan være her. Vi har nemlig vært på tur til nord i landet, nærmere bestemt til Abbotabad, og da fikk vi virkelig oppleve Pakistan.

Det var Guhild, Marit, meg og 4 menn herfra som dro. Han ene var med som sjåfør, noe som er veldig vanlig her. Det er forøvrig også veldig nødvendig med gode sjåfører. Jeg hadde aldri trodd at det kunne kjøres biler ned noen av de veiene og smugene vår utmerkede sjåfør klarte å manøvrere seg nedover. I alle fall, jeg skal gi et lite utsnitt fra turen.

Vi bodde privat, noe som er en opplevelse i seg selv. Vi skulle ha to overnattinger i Abbottabad, og da er det ikke sånn at vi bor samme sted to netter på rad. Nei da, det er nemlig stor stas å ha gjester og de er et veldig gjestfritt folk! Etter en god natts søvn under mye pledd og sjal den første natta (det er kaldt om nettene i nord) stod vi opp og fikk frokost. Så var det tid for morgenstellet. Det er ikke dusj og heller ikke vask, bare en spring med kaldt vann med en stor bøtte under. Doen er et en hull i bakken som ser slik ut:

(Det her en fin utgave som har fliser rundt, det er gjerne bare betong)

Dette er noe av det jeg liker minst med Pakistan.. Etter diverse besøk i løpet av dagen (det får bli en annen post) kom vi til vårt nye tilholdssted. Her ble vi geleidet inn i et rom hvor det snødde fra taket. Det har seg nemlig slik at alle hus, så langt uten unntak, i Pakistan har fuktskader. Derfør snødde det maling, som egentlig ikke er ordentlig maling, ned fra taket. Etter noen minutter var det tid for middag. Da tok vi på oss skoene som vi hadde satt fra oss utenfor rommet, gikk et par meter, for så å ta de av igjen før vi gikk inn på soverommet. (De har gjerne ikke gulvbelegg i gangene, det er bare betong.) På soverommet klatrer vi alle opp i senga for å nyte middagen. Jada, dette er helt normalt. Senga er ikke bare seng men også spisebord. Maten var som den pleier å være, utmerket. Når bordet/senga var ryddet av ble mennene borte, de skulle gå seg en tur. Når Marit spurte om Gunhild kunne være med fikk hun til svar at de skulle opp på taket. Det er pakistansk for at vi skal bare være mennene nå. Vi jentene så litt på tv. Når mennene kom tilbake hentet de tv og kombo dvd/vhs-spilleren, nå skulle mennene se tv. Det er også normalt å bære tv'n litt rundt i huset etter behov. Etter kveldsstellet hvor jeg denne kvelden kunne nyte både vask og ordentlig do(!) fant jeg to nydelige valper som fikk mye oppmerksomhet. Når jeg kom tilbake til soverommet vårt, som altså tidligere hadde vært spisestue, satt sjåføren og masserte beina til Marit. Dette er helt normalt og noe de ofte tilbyr å gjøre. Jaja tenkte jeg, det er vel greit fordi Marit har vært gift (mye er annerledes hvis man er eller har vært gift, altså er enke). Men etter å ha gi Marit en solid fotmassasje spurte han om jeg også ville ha en. Jeg sa nei da, det går fint det. I Pakistan er ofte ikke et nei et nei, så joda, jeg fikk massasje. Ta meg i hånda, det kan de ikke, men gi meg fotmassajse, det er ikke noe problem! Øst er vest og 5 og 2 er 9.. I senga/på spisebordet lå jeg, Gunhild og Marit og på en mobil seng (disse har de over alt) lå den gravide kona som bodde i huset. På rommet hvor det snødde lå alle mannfolka. Når morgenen kom fikk vi et stor bøtte med varmt vann som vi kunne bruke til morgenstellet (vask er nemlig ikke det samme som å ha varmt vann). Så var det tid for frokost. Da ble senga igjen til bord, mennene kom inn og vi spiste en stor, nydelig frokost. Jeg har oppdaget at de har noe som ligner pannekaker i dette landet som er fantastisk godt. I tillegg får vi gjerne egg, kanskje litt rester fra dagen før, yoghurt, loff (som de førøvrig kaller dobbel rata, altså dobbelbrød, fordi de synes det er så tykt) og selvfølgelig te. De pannekakene er i alle fall min favoritt til frokost, selv om de ikke akkurat er så sunne. 

Jeg har virkelig fått oppleve Pakistansk kultur på denne turen i alle fall. Som dere skjønner er det ganske annerledes enn hjemme her!

En nyyydelig hundevalp. Dette er forøvrig shalwa kameez - pysjen. Man må sove i det også når man er gjest for de kommer plutselig inn på rommet. Vi fikk derfor låne hver vår av Marit.

Og sånn ser jeg ut når jeg må ha sjalet over hodet også. Føler meg som Maria i et julespill..

Og her er jeg i en av mine tre, fire hvis du regner med den jeg kjøpte før reisen, nye shalwa kameez. Både jeg og Gunhild måtte ha noe mindre mønstrete. Nå føler jeg meg litt mer som en pakistansk prinsesse eller noe i den duren. Og ja, vi er på Pizza Hut, Marit hadde rett, det var fantastisk godt etter pakistansk frokost, lunsj og middag et par dager, uansett hvor godt det er.