Tilbake i Lahore

Etter vi kom tibake fra Islamabad på torsdag har vi hatt en litt roligere periode. På fredag fikk vi helt fri, noe som rett og slett var helt nødvendig etter reisen. Det er ganske slitsomt å være på reise her og bo i private hjem. Dagen gikk med til å sove lenge, slappe av og vaske tøy. 

På lørdag var vi på jenteinternatet/barnehjemmet igjen. Denne gangen hadde jeg ansvaret for å fortelle dem en historie fra bibelen. I grunn ganske likt det jeg pleier å gjøre på sub, bare at barna var eldre og at det var på engelsk! Selv om jeg jo føler meg ganske trygg på engelsken var det ikke bare bare. Det er rart å bli tolket og måtte ta unatrulige pause. Men det gikk da greit. Etterpå var det full vaksinering av ungene. Gunhild er sykepleier og hjalp til. Jeg fikk gi de poliodråper. Her var det andre tilstander enn hjemme. Ungene fikk stille seg på rekke, så fikk de en sprøyte av Gunhild, to dråper i munnen av meg, også en ny sprøyte av Marit. Ikke noe nå skal jeg forklare deg hva som skjer, du vil kjenne et lite stikk først og så sprøyter jeg litt væske inn i armen din, dette går så bra så, her i gården. Nei, da. Her må man være effektiv og bruke tiden man har. 

På søndag hadde vi også helt fri (for at dere ikke skal tro av vi har fri i hytt og pine, dette er de to eneste fridagene vi har hatt). Da benyttet jeg og Gunhild anledningen til å få litt sol på våre bleke kropper. Til tross for at vi har vært her i 2 1/2 uke ca har vi ikke vært mye i solen. Vi går svært lite her nede (så ja, jeg legger på meg) og alt av aktiviteter vi er med på skjer innendørs. Derfor var det deilig med et par timer med soling Model Town Park. Det kan jo diskuteres om det kan kalles soling. Shalwa kameezen var jo selvfølgelig på, så det var jo bare armene og ansiktet som fikk sol. Ellers fikk vi ganske mye oppmerksomhet da vi var de eneste hvite der. Det er vi forøvrig overalt hvor vi går. Har enda ikke sett noen andre enn som som ikke er Pakistanere. Model Town er forresetn området vi bor i her. Veldig fint! Her får jeg og Gunhild gå sammen uten følge. Det er deilig. Ellers et det et marked til vi akkurat har fått vite at vi også kan gå til alene. Ellers må vi alltid gå med Marit eller noen andre. Helst skal man jo gå med en mann her nede. To jenter som går alene gir nemlig feil signaler. Som Marit sier, da er dere fritt vilt. Det er veldig fremmed, men man kjenner det faktisk på kroppen. I går var vi ute og gikk en tur (noe vi har begynt med i det siste fordi vi aldri går ellers) ble det mørkt mens vi gikk og da kjente vi hvordan vi ble målt opp av ned av mennene som satt langs veiene. Det er ikke noe særlig. Kvinner og menn forholder seg helt annerledes til hverandre her. 

Akkurat det der å ikke få gå hvor jeg vil når jeg vil begynner å bli frustrerende. Det er veldig uvant og jeg kjenner at jeg føler meg lite fri her nede. Vi må bare dilte etter Marit. På onsdag skal vi på litt sightseeing og da må vi ha med oss en av sjåførene (ja, han som gav oss fotmassasje) for å kunne dra. Det var ikke snakk om å kunne dra alene. Det gjør meg irritert at jeg ikke kan gjøre det fordi det ikke er trygt. 

Det at jeg ikke kan gå hvor jeg vil og være alene gjør at jeg begynner å glede meg til jeg kommer hjem. Jeg savner det veldig! Har ikke vært alene på 2 1/1 uke! Hender jo at jeg er alene i et rom, men det er alltid noen i rommet ved siden av eller rett i nærheten. Så jeg gleder meg til hverdag, til å gå alene i Oslos gater, til kaffe (jeg er drittlei av pulverkaffe, det er det eneste de har her nede), til øl og til å se familie og venner igjen.

På fredag drar vi til Karachi, det ligger langt sør og er den største byen i Paksitan. Visstnok er den også noe mer vestlig. Her skal vi være til mandag. Jeg skal være litt søndagsskolelærer igjen også. Blir godt å reise litt igjen, selv om det er ganske slitsomt som sagt. Man opplever i alle fall mye! (Det kan bli litt mye venting da og vi ikke skjønner jo ikke alltid hva som skjer fordi det ofte går på urdu). 

Dagen i dag har blitt brukt til oppgaveskriving (som jeg har pause fra nå). Har faktisk vært ganske flink og den begynner å nærme seg slutten. Det er nemlig Mohammads bursdag i dag, så alt er stengt. 

Litt bilder fra de siste dagene:

Undertegnede in action. Er jeg ikke fin med rosa sjal over hodet?

Noen syntes det var litt vondere enn andre..

Vi prøver å bli brune.

I den veldig store, veldig fine parken. 

Ja, også har vi fått henna maling. Det går visst vekk etter 1-2 uker.

Hej så lenge!