Jenter skal ikke ta menn i hånda, men kvinnene vil gjerne klemme på begge kinn.
Trafikken er, i alle fall med vestlige øyne, et kaos uten like. Det er en salig blanding av hest eller esel med kjerre, motorsykkel - gjerne med 4-5 pasasjerer, busser og lastebiler - som forøvrig er fargelagt med ganske så herlige psykedeliske mønstre, og biler. Alt dette kjører side om side på en bred veibane, uten noe form for filer. Her er det tut og kjør som gjelder. Må få tatt noen bilder av denne trafikken.
Man drikker te hele tiden. Hvor enn vi går blir vi tilbudt te. Det er også veldig vanlig å få noe kaldt å drikke med en gang man kommer, og det er bare gjestene som får. Med andre ord føler man seg ganske rar når man sitter og drikker foran alle de andre..
Maten er veldig god!
Alle vil hilse på deg og vil gjerne snakke engelsk. Eller i alle fall si "How are you"? Det er veldig viktig å spørre hvordan du har det her nede.
Vi må også presentere oss hvor enn vi er. Og de er veldig opptatt av familie. Når man presenterer seg på den måten er det veldig vanlig å si hva faren din heter.
Butikkene har et herlig jalla preg. Må få tatt noen bilder av det også.
Det er stor forskjell på fattig og rik, noe som ikke er noe særlig å oppleve. Idag ble jeg helt kvalm fordi jeg syntes så synd på en liten stakkars gutt uten sko på beina og ville selge fyrstikker til oss. Neste gang kjøper jeg!
Et sjal kan bruker på veldig mange måter. Dette sjalet må de forøvrig ha på seg uansett.
Det er veldig viktig at shalwa kameezen er strøket. Hvis min mor leser dette skjønner hun at jeg har et problem med dette punktet. Jeg er nemlig ikke særlig god på å stryke og det er veldig vanskelig å stryke kameezen fordi den er så posete og rar!
Ja.. Det var i alle fall noe av det jeg har lært om Pakistan så langt.
Litt bilder fra de siste dagene.
Vi besøkte et barnehjem/internat hvor det bor jenter fra fattige kår eller som er foreldreløse. De fleste av jentene har bodd der i mange år.
Noen av jentene hadde hatt bursdag. Stor stas med kake!
De eldre damene lager mat.
Jentene lager puter, sengetepper, duker og vesker med broderier. Det ble med en del hjem..
Ungene strømmet til Sista Marit, som de kaller henne.
Her er det hundevalpene som akkurat er født som er i fokus.
Imorgen drar vi til nordover til Abbotabad og deretter til Isamabad. I Abbotabad skal vi se på et alfabetiseringsprogam. I Islamabad skal vi se på Islamabad. Marit sier vi skal spise pizza også. Foreløpig er vi ikke lei av pakistansk, så det kan nok hende vi dropper pizza hut (det er masse amerikanske kjeder her). Vi får nemlig mye norsk/svensk mat hos Birgitta (nabo og svensk misjonær som har vært her siden 71), og dermed har vi egentlig ikke spist så mye pakistansk. Med andre ord, det er fremdeles veldig godt!
2 kommentarer:
du dette er bra bangs!! Ser jo ut som du har det bra i ikke strøket shalwa kameeze. Den kler deg usedvanlig bra må jeg si. Ikke så mye av det her i London, hvis man ikke befinner seg i Indiantown, har planer om å dra dit en gang.
Her er det et trøkk uten like, henger så vidt med i svingene, da mener jeg i Londons gater. I sjømannskirken derimot henger jeg godt med. Storkoser meg med masse vaffler, skjønner nå etter og ha lagd røra hvorfor de er så gode!!I kveld blir det fotball og i morgen er det en telefonsamtale med Tormod:) Og slik går dagene.
Vi snakkes snart bangs, og hils masse til Gunhild:)
Klem Camilla
Ps Har du lært deg å hekle?
Ps2 Veldig fine bilder du har tatt:)
Godt å høre fra deg Cams! Jeg kan vel ikke akkurat skryte på meg å ha lært å helke enda.. Denne tålmodigheten min strekker ikke helt til. Det er heller ikke så mye døtid som jeg trodde det kom til å være.
Gleder meg til å få oppdateringer om livet i London ++ i kantina på mf! Og jeg regner med at jeg får invitasjon til vaffelparty når du er tilbake!
Legg inn en kommentar