Nå ligger jeg og Gunhild syke i hver vår seng. Runde nr 2 med dårlige mager. Hurra! Heldigvis er vi på bedringens vei. Orker ikke så mye, men tenkte jeg skulle benytte anledningen til å blogge litt. Etter litt salte kjeks, suppe, lyse (norske) knekkebrød, potetgull, cola og paracet har jeg krefter nok!

I helgen har vi vært i Karachi. Der var det varmt! Helt annet klima enn her i Lahore. Klamt er stikkordet. Heldigvis var det vifter overalt. Det dumme er at strømmen kom og gikk litt som den ville i Karachi. Da stoppet viftene og vi svettet. Dette hadde en tendens til å skje når vi skulle lære barna en sang eller lignende. 

Turen var veldig bra, og veldig slitsom. Det er ganske slitsomt å bo sånn midt oppi all den Pakistanske kulturen. Her hjemme i Lahore bor vi jo tilnærmet det man kan kalle norsk, med dusj, do og norsk frokost. På tur derimot er det ikke sånn. Da er det bare å sette seg på huk på disse herlige hull-i-bakken-doene, la dusjen bli erstattet av klut og spise middag til frokost, lunsj og middag. Pakistanere spiser nemlig ikke brødmat. Bare middag, middag og atter middag. Heldigvis er middagen god, men det blir litt mye av det gode. Forøvrig fikk jeg også for første gang servert noe jeg virkelig slet med å få ned. Vi skulle nemlig spise på restaurant. Da er det jo selvfølgelig slik av mennene bestemmer hva vi skal spise og bestiller til alle. Maten kom og så god ut den. Og jeg tok en bit av hva jeg trodde var en grønsak. "You know what this is"? spurte en av mennene. No, svarer jeg. "It's inside the wound". Marg altså! Nam! Slet litt med resten av måltidet da kan du si. Det er også sånn at alle vil ha en del av deg. De skal hilse og prate og klemme og styre. Dette er både hyggelig, men og litt utmattende til tider. Særlig siden det kan være vanskelig å kommunsiere fordi mange kan svært lite engelsk. Programmet for turen bestod av diverse møter/seminarer hvor Marit skulle prate. Vi hang som vanlig med og presenterte oss for n'te gang. Høydaren for turen var å få være på stranda og ri på kamel. Det var riktignok ganske trist å ikke få bade! I tillegg fikk vi møte masse fine mennesker. Som vanlig var de veldig gjestfrie og foret oss særdeles godt. 

Klare for avreise, selvfølgelig i shalwa kameez.

Det nærmeste man kommer bading i Pakistan. (Med mindre du bader med klærne på da).

Det er litt skummelt når kamelen kneler ned. Så vi ler. Vi lo mye på kamelturen mens vi sang om Kamelen Klara. 

Nydelige barn som følger med på fortellingen Marit forteller.

Som vanlig opptrer skolebarna for oss. 

Denne lille frøkna var fryktelig konsentrert. 

Verdens nydeligste jente, Sara. Hun bodde hos paret som hadde ansvaret for oss. 

Men jeg har skrevet dette har vi forresten hatt besøk av en gul firfisle! 

Nå har jeg bare i igjen to dager i Pakistan. Om tre dager drikker jeg svart kaffe fra starbucks i Abu Dhabi mens jeg får manikyr og pedikyr på tips and toes. Om 4 dager henter mamma meg på flyplassen. Hurra hurra hurra!